Medikalisering av psykososiale problemer

Sosiale og strukturelle problemer individualiseres på mange samfunnsområder. Ikke minst i helsevesenet hvor stadig flere sider av menneskers liv sykeliggjøres og medisineres. Denne medikaliseringen, med sterkt fokus på genetiske og biologiske forutsetninger hos den enkelte, svekker forståelsen av hvordan underliggende samfunnsstrukturer påvirker folkehelsen. Ethvert livsproblem kan få plass i en diagnosekategori - innenfor et stadig økende antall diagnoser - og hvor det for hver diagnose finnes legemidler som hevdes å være løsningen. Problemet er at vi ikke har sett noen nedgang i de livsproblemene eller psykiske lidelsene legemiddelindustrien sier de har botemidler for. Problemene har tvert imot økt mye i hele den perioden som disse legemidlene har vært på markedet. "Medikalisering av psykososiale problemer" handler om historiske, sosiale og kulturelle årsaker til den økende medikaliseringen vi opplever, om utviklingen i forbruket av psykofarmaka, forskningen på virkninger av ulike typer psykofarmaka og menneskerettslige konsekvenser av at medisinering, til tross for svakt evidensgrunnlag, har fått en så sterk posisjon at de som motsetter seg behandling risikerer å bli tvangsbehandlet. Men boka handler også om hvordan vi kan møte mennesker i krise ut fra en humanistisk og psykososial forståelse, blant annet gjennom dialogiske praksiser, ordningen med personlige ombud og musikkterapi.