Skolemesternes konge : Andreas M. Feragen

Denne boka er den første større biografien om den skolelæreren som gjennom hele siste halvdel av 1800-tallet ble ansett som det fremste forbildet og den ledende autoriteten for landets flere tusen lærere. Andreas Martinus Feragen (1818-1912) kom fra en fattig arbeiderfamilie i Trondheim og endte som "Skolemesternes konge" i Norge. Etter det som blei sagt, var det kong Oscar II som gav han den tittelen. Feragen gikk ut fra Holt seminar ved Tvedestrand 1843, og han skulle seinere som øvingslærer gjennom mer enn 30 år ved den samme institusjonen bli en avgjørende inspirator for kull etter kull av kommende lærere. Feragen var kirkesanger og lærer i Holt i nesten 66 år, totalt var han lærer i nærpå 70 år. Han stod i stillinga i Holt til han var 93, til rett før han døde i 1912. Feragen var en av de første som organiserte lærere i egne foreninger. Han var også den første som etablerte et skolebibliotek, var landets første gymnastikklærer, skreiv nyskapende lærebøker, tok over som redaktør av Den norske Folke­skole etter Ole Vig og redigerte sju årganger, argumenterte og arbeida aktivt for innføring av sløyd, håndarbeid, hagekunnskap og gymnastikk som skolefag, var skeptisk til bruk av karakterer. Han skreiv artikler og bøker om alle sider ved skolens arbeid – fra grunnleggende teori innen barnespykologi som grunnlag for oppdragelse og pedagogisk virksomhet til helt konkret om undervisningstimer i ulike fag og til hvordan et skolelokale best bør innredes. Samarbeidet mellom hjem og skole var alltid et hovedfokus hos han. Feragen kom til å påvirke utviklinga av norsk folkeskole i mer enn et halvt hundre år – både når det gjaldt ramme og innhold. Han var den første som fikk St. Olav for bidrag til og innsats for norsk skole. Han fikk også Borgerdåds­medaljen. Andreas Martinus Feragen var blant 1800-tallets betydeligste pedagogiske publisister i Norge. Likevel er hans bidrag knapt nevnt i oversiktsverk og generelle framstillinger av utviklinga i norsk skole.