Seg selv : subjektfremstillinger i norsk litteratur

Hvordan finne seg selv? Jeg, selv, identitet, subjekt — alminnelige ord for våre mest intime ­erfaringer, hva viser de til? Mellom filosofiens ulike svar og våre egne forvirrende livsprosjekter danner diktningen en bru. Hva sier litteraturen om den unnflyende størrelsen som antas å utgjøre kjernen i vårt eget vesen? For å vise spennet i oppfatningen av subjektet og prøve å innsirkle denne paradoksale størrelsen går Seg selv inn på noen viktige tekster i norsk litteratur. Med avspark i Hamsuns Sult og Wergelands selvpresentasjon ”Mig Selv” fokuseres subjektfremstillingen i så ulike tekster som Soga om Gisle Sursson, Dorothea Engelbretsdatters salmer, Holbergs komedie Erasmus Montanus, Wergelands dramatiske dikt Skabelsen, Bjørnsons bonde­fortelling Arne, Ibsens Brand og Peer Gynt, romaner av Hamsun, Amalie Skram, Sigrid Undset, Dag Solstad og Olaug Nilssen, dikt av Obstfelder, Bull, ­Jacobsen, Hofmo, Brekke og Vold, samt ´grafiske dikt´ fra Gunnar Wærness´ Bli verden.