Talende linjer : lærde illustrerte bøker 1625-1775

Jeg ønsker å belyse bokstav/bilde-samspillet ved hjelp av fire ganske forskjellige eksempler. De adskiller seg når det gjelder bruken av modaliteter, omfang, materialitet, genre, fagområde, funksjon og periode. Følgelig uttrykker disse fire forfatterne svært ulike måter å betrakte billedmessige illustrasjoner på. Det er disse forskjellene i bruks- og synsmåter som er denne undersøkelsens anliggende. Nils Thomassøn (1605/06–1662) utga Cestus sapphicus en rebusbok på latin (1661). Hans Hansen Lilienskiolds (ca. 1650–1703) er kjent for to verk, begge håndskrevne: Rejsejournal 1668–1670 og Speculum boreale (1701) en storslått beskrivelse av Finnmark. Ludvig Holberg (1684–1754) demonstrerer i sine epistler på 1740-tallet en åpenbar billedfobi, samtidig er Peder Paars rikt illustrert, og Knud Leem (1696/97–1774), den første professor i lappologi, offentliggjorde Beskrivelse over Finnmarkenslapper (1767) med 100 illustrasjoner. Disse forfatternes voksne liv omslutter hele perioden.